Frivillig barnløs og frivillig ugift. Ja, de finnes!

Nå tror du sikkert det har klikket for meg, det tror hvertfall de fleste.. Men: jeg har ikke lyst på barn.

Hver gang jeg forteller dette til noen, blir de helt månebedotten og sier jeg kommer til å skifte mening snart..
Og de blir like forbauset når jeg svarer "Nei, jeg gjør ikke det!"
Og det er så sykt vanskelig for noen å forstå! Og misforstå.. For mange tenker at siden jeg ikke vil ha barn, så er det vel fordi jeg hater dem.

Jeg er utrolig glad i unger.. Faktisk noe av det beste som har skjedd var at Markus, nevøen min, ble født. Jeg grein i sikkert en halvtime da Sandra fortalte hun var gravid. Du kan doble det da han ble født!

Men nå har jeg vel egentlig kommet fram til, gjennom mange års "forskning" at jeg ikke vil ha barn. Ever.

Jeg leste en reportasje i et blad om folk som er frivillig barnløse, og jeg kjente meg så utrolig godt igjen hos dem... Alle sammen elsker unger, og en av dem jobber til og med i barnehage, men kan aldri tenke seg barn selv. Helt normale mennesker altså, bare uten barn. Men det rare er at vennene deres kaller dem egoister på grunn av deres frivillige barnløshet!
Onkelen min har hatt samboer siden jeg var liten. De har ikke barn, og jeg ville aldri kalt dem egoister! Hvorfor skal frivillige barnløse være mer egoister enn andre? Det handler bare om hva man føler er riktig og hva man vil! Jeg synes ikke man skal få barn bare for å glede andre, man må ville det helhjertet!

Jeg har heller ikke noe behov for å gifte meg. Er jeg en egoist da, siden jeg ikke vil det? For det er mange av dem som ikke skjønner det heller... "HÆ, vil du ikke gifte deg??" Eller: "Men tenk på den fine diamantringen da?!"
De som kjenner meg, vet at jeg aldri kunne tenkt meg diamanter eller dyre smykker. Jeg synes ikke det passer meg, og dessuten hadde jeg vært dritnervøs for å bli ranet.

Lenge leve juggel fra H&M!

Lenge leve birth control!

Jepsi Pepsi Max

Januar er vel årets slanke-måned. Nå skal alt julefettet vekk. Nå er liksom alle ekstra tykke og fæle!
Absolutt alle kvinne- og husmormagasiner har en forside med et målebånd og noe med ordet slanking i seg. "Spis deg slank", "meditèr deg slank", "tenk deg slank", "spå deg slank" og denslags.

Men så er det noen som tyr til metoden "drikk deg slank". Og da tenker jeg umiddelbart på vann.
Det finnes jo ikke noe mer naturlig. Kanskje den eneste tingen i verden som ikke kommer i pulverform!
Men nei. De som skal drikke seg slank, de går rundt med Pepsi Max i vesken. Den "sunne" brusen...

Okei, mange drikker den ikke for å slanke seg, men fordi de synes den er god. Hvorfor, aner jeg ikke. Den smaker jo hesteballe-hår!
Men de som drikker den for å slanke seg... Jeg merker jeg blir litt oppgitt og irritert allerede.
Pepsi Max er kanskje sukkerfri, men den inneholder kunstig søtstoff! For noen kan kunstig søtstoff ha en motsatt slanke-effekt: Kroppen forventer at den skal få sukker, og produserer mer insulin, som kan hemme fettforbrenningen. Mange blir faktisk mer sulten av å drikke Pepsi Max.
So there you have it! Pepsi Max gagner ikke noen! ;p

Skal du slanke deg, drikk vann! Skal du ikke, nyt en Cola! ;)

Nyttårsaften - verdens mest opskrytte fest!

Jeg husker før i tiden... Hmmm... Det vil si, da jeg var 18 år, da gledet jeg meg sinnsykt til nyttårsaften!
Bare tanken på å endelig få feste med venner og drikke seg dritings den kvelden, UTEN foreldre, var helt utenojordisk wünderbar!

Så dro vi da, meg og min kusine, til arna på hjemme alene fest. Og han som hadde festen var tydelig skit-nervøs, for det eneste han gjorde på festen var å fortelle hvor dyr og sinnsykt antikk de møblene vi satt i var, og at vi helst ikke måtte lage rumpemerker i dem. Greit nok, vi var forsiktige. Vi var også dritlei hele fyren som bare maste.
Det hele toppet seg da min kusine hadde tatt seg en dram og to for mye.
Hun løpte ut på kjøkkenet og spydde i vasken.
Da klikket det for hjemme-alene-fest-masekråke-gutten. Han ble så forbanna og skjelte ut min kusine, for han måtte jo vaske vekk spyet hennes. Som havnet i kjøkkenvasken!
Så jeg klikket tilbake. Nok er nok! Hele kvelden hadde han klaget og mast... Jeg bannet og steikte som jeg aldri har gjort før, og ringte sjåføren vår, så vi ble hentet.

Etter den gangen har jeg ikke hatt noen store forventninger for nyttårsaften. De gøyeste festene er jo de som er ellers i året!

Godt nyttår, godtfolk! :)

Fest og sånn....

Det er ikke ofte jeg arrangerer noe form for fest/vorspiel, så når jeg først gjør det og har invitert masse folk som skal komme, så gleder jeg meg kjempemasse! :) Men jeg tror jeg har en tendens til å glede meg litt for mye.

For det som har skjedd de siste gangene jeg har arrangert noe, er at folk ikke kommer.
Som i går, da 12 venner av meg hadde takket ja til å komme. Det var 5 stk som kom...

Og sånn skjer hver gang! Selvfølgelig skjønner jeg dem som ligger hjemme med feber og influensa, men det å gi beskjed om det 2 timer før vorspielet skal begynne, det får meg til å tenke.. Er de egentlig syk? Eller er det meg det er noe med? Jeg mener, de må jo ha vært syk hvertfall hele den dagen, og kanskje noen dager før det også.. Så hvorfor gi beskjed om det rett før de egentlig skulle vært på vorspielet??
Det var det 2 stk som gjorde i går. De ble tilsammen 5 personer, med kjæresten/vennene de skulle ta med.

Så har du den som takket ja til å komme, men som aldri dukket opp med kjæresten sin. Og den som plutselig ikke gadd å komme allikevel.
Er jeg virkelig en så kjedelig person å dra på vorspiel til?? Jeg bor 20 minutters gange fra sentrum, så det kan ikke være avstanden som er noe problem.

Uansett, vorspielet var kjempekoselig! Jeg koste meg masse :) Og jeg liker å tro at de som kom, kom på egen fri vilje og ikke fordi de følte de måtte.
Byturen var også knallmorsom, men da jeg kom hjem, riktignok med en del alkohol i blodet, ble jeg ganske lei meg.
Jeg har funnet ut at jeg skal legge skoene på hyllen, kaste ballen videre, og la andre ta seg av vorspiel fra nå av.

Elvisly Yours; Nina!