tirsdag 30. desember 2008

Nyttårsaften - verdens mest opskrytte fest!


Jeg husker før i tiden... Hmmm... Det vil si, da jeg var 18 år, da gledet jeg meg sinnsykt til nyttårsaften!
Bare tanken på å endelig få feste med venner og drikke seg dritings den kvelden, UTEN foreldre, var helt utenojordisk wünderbar!

Så dro vi da, meg og min kusine, til arna på hjemme alene fest. Og han som hadde festen var tydelig skit-nervøs, for det eneste han gjorde på festen var å fortelle hvor dyr og sinnsykt antikk de møblene vi satt i var, og at vi helst ikke måtte lage rumpemerker i dem. Greit nok, vi var forsiktige. Vi var også dritlei hele fyren som bare maste.
Det hele toppet seg da min kusine hadde tatt seg en dram og to for mye.
Hun løpte ut på kjøkkenet og spydde i vasken.
Da klikket det for hjemme-alene-fest-masekråke-gutten. Han ble så forbanna og skjelte ut min kusine, for han måtte jo vaske vekk spyet hennes. Som havnet i kjøkkenvasken!
Så jeg klikket tilbake. Nok er nok! Hele kvelden hadde han klaget og mast... Jeg bannet og steikte som jeg aldri har gjort før, og ringte sjåføren vår, så vi ble hentet.

Etter den gangen har jeg ikke hatt noen store forventninger for nyttårsaften. De gøyeste festene er jo de som er ellers i året!

Godt nyttår, godtfolk! :)

søndag 28. desember 2008

Fest og sånn....

Det er ikke ofte jeg arrangerer noe form for fest/vorspiel, så når jeg først gjør det og har invitert masse folk som skal komme, så gleder jeg meg kjempemasse! :) Men jeg tror jeg har en tendens til å glede meg litt for mye.

For det som har skjedd de siste gangene jeg har arrangert noe, er at folk ikke kommer.
Som i går, da 12 venner av meg hadde takket ja til å komme. Det var 5 stk som kom...


Og sånn skjer hver gang! Selvfølgelig skjønner jeg dem som ligger hjemme med feber og influensa, men det å gi beskjed om det 2 timer før vorspielet skal begynne, det får meg til å tenke.. Er de egentlig syk? Eller er det meg det er noe med? Jeg mener, de må jo ha vært syk hvertfall hele den dagen, og kanskje noen dager før det også.. Så hvorfor gi beskjed om det rett før de egentlig skulle vært på vorspielet??
Det var det 2 stk som gjorde i går. De ble tilsammen 5 personer, med kjæresten/vennene de skulle ta med.

Så har du den som takket ja til å komme, men som aldri dukket opp med kjæresten sin. Og den som plutselig ikke gadd å komme allikevel.
Er jeg virkelig en så kjedelig person å dra på vorspiel til?? Jeg bor 20 minutters gange fra sentrum, så det kan ikke være avstanden som er noe problem.

Uansett, vorspielet var kjempekoselig! Jeg koste meg masse :) Og jeg liker å tro at de som kom, kom på egen fri vilje og ikke fordi de følte de måtte.
Byturen var også knallmorsom, men da jeg kom hjem, riktignok med en del alkohol i blodet, ble jeg ganske lei meg.
Jeg har funnet ut at jeg skal legge skoene på hyllen, kaste ballen videre, og la andre ta seg av vorspiel fra nå av.

Elvisly Yours; Nina!