Fest og sånn....

Det er ikke ofte jeg arrangerer noe form for fest/vorspiel, så når jeg først gjør det og har invitert masse folk som skal komme, så gleder jeg meg kjempemasse! :) Men jeg tror jeg har en tendens til å glede meg litt for mye.

For det som har skjedd de siste gangene jeg har arrangert noe, er at folk ikke kommer.
Som i går, da 12 venner av meg hadde takket ja til å komme. Det var 5 stk som kom...

Og sånn skjer hver gang! Selvfølgelig skjønner jeg dem som ligger hjemme med feber og influensa, men det å gi beskjed om det 2 timer før vorspielet skal begynne, det får meg til å tenke.. Er de egentlig syk? Eller er det meg det er noe med? Jeg mener, de må jo ha vært syk hvertfall hele den dagen, og kanskje noen dager før det også.. Så hvorfor gi beskjed om det rett før de egentlig skulle vært på vorspielet??
Det var det 2 stk som gjorde i går. De ble tilsammen 5 personer, med kjæresten/vennene de skulle ta med.

Så har du den som takket ja til å komme, men som aldri dukket opp med kjæresten sin. Og den som plutselig ikke gadd å komme allikevel.
Er jeg virkelig en så kjedelig person å dra på vorspiel til?? Jeg bor 20 minutters gange fra sentrum, så det kan ikke være avstanden som er noe problem.

Uansett, vorspielet var kjempekoselig! Jeg koste meg masse :) Og jeg liker å tro at de som kom, kom på egen fri vilje og ikke fordi de følte de måtte.
Byturen var også knallmorsom, men da jeg kom hjem, riktignok med en del alkohol i blodet, ble jeg ganske lei meg.
Jeg har funnet ut at jeg skal legge skoene på hyllen, kaste ballen videre, og la andre ta seg av vorspiel fra nå av.

Elvisly Yours; Nina!